Conjugaison:same du Nord/vurket
Conjugaison du verbe vurket (infinif : vurket).
| Indicatif | Conditionnel | Potentiel | Impératif | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Présent | Prétérit | Présent | Présent | Présent | |
| je | vurken | vurkejin | vurkešin | vurkežan | vurkejehkon |
| tu | vurket | vurkejit | vurkešit | vurkežat | vurke |
| il/elle | vurke | vurkii | vurkešii | vurkeža | vurkejehkos |
| nous deux | vurkejetne | vurkiime | vurkešeimme | vurkežetne | vurkejeahkku |
| vous deux | vurkebeahtti | vurkiide | vurkešeidde | vurkežeahppi | vurkejeahkki |
| ils/elles deux | vurkeba | vurkiiga | vurkešeigga | vurkežeaba | vurkejehkoska |
| nous | vurket | vurkiimet | vurkešeimmet | vurkežat | vurkejehkot vurkejeahkkot |
| vous | vurkebehtet | vurkiidet | vurkešeiddet | vurkežehpet | vurkejehket |
| ils/elles | vurkejit | vurkeje vurkejedje |
vurkešedje | vurkežit | vurkejehkoset |
| thème négatif | vurke | vurken | vurkeše | vurkeš | vurke |
| Participe passé | vurken | ||||
| Abessif | vurkekeahttá | ||||
| Gérondif | vurkedettiin | ||||
| Nom d’action | vurken | ||||