kumulieren
Allemand
Étymologie
Verbe
| Mode ou temps |
Personne | Forme |
|---|---|---|
| Présent | 1re du sing. | ich kumuliere |
| 2e du sing. | du kumulierst | |
| 3e du sing. | er/sie/es kumuliert | |
| Prétérit | 1re du sing. | ich kumulierte |
| Subjonctif II | 1re du sing. | ich kumulierte |
| Impératif | 2e du sing. | kumuliere kumulier! |
| 2e du plur. | kumuliert! | |
| Participe passé | kumuliert | |
| Auxiliaire | haben | |
| voir conjugaison allemande | ||
kumulieren \kumuˈliːʁən\ (voir la conjugaison)
Prononciation
- Berlin : écouter « kumulieren [kumuˈliːʁən] »